Tanker om å vandre på skyene, og om å ikke vandre på skyene. Om store ting. Livet, døden og kjærligheten- Og små ting. Gleden over å spise sjokolade til frokost.
“Og diktarens ord kom føre meg. Du skal aldri komme heim”
Jeg ville det så gjerne
Kommet ett steg nærmere
Så enkelt
Jeg ville det så gjerne
Kanskje er det derfor
det ikke blir
Jeg savner
Selv om det
aldri har vært
Tanken,
stemmen
I drømmene ser jeg
at vi,
vi ville blitt
noe
fint
Og mens den første snøen
daler ned
og dekker bakken
i rent hvitt
slipper
jeg
taket
av 10 lesereDet er om dagene
jeg drømmer
Søvnen er dyp og bildeløs
Ingen glede, ingen sorg
Bare mørk ro
Og stillhet
av 11 lesereHøstsolen skinner mørkegult og innbydende. Alt i leiligheten blir mykt og varmt og vakkert. Tord Gustavsens kvartett spiller passelig søndagsmusikk i bakgrunnen. Og jeg kjenner det kribler i kroppen. Jeg må ut. Puste inn skarp, klar luft.
Utenfor blokka står en stor lønn. Den er gul, rød, brun og litt blå. Og under den ligger det tjukke lag av deilige høstblader. Jeg har høye heler på støvlettene. Plenen er våt og jeg synker dypt ned i marken for hvert skritt. Men jeg klarer ikke la være. Jeg MÅ bare vasse i de bladene.
krassssjjjt
sier det. Herlige, herlige lyden. Jeg ler. Ler høyt. Kaster bladene opp i luften. Og ser dem sveve sakte mot bakken. Ungene som leker med tråbiler i gaten ser forbauset på meg. -Se der! Voksne kan også leke! sier en liten lyslugg og peker fornøyd mot meg. Det var vel det beste komplimentet jeg kunne fått akkurat i dag.
Jeg vasser meg ut av den gule bladsjøen. Tørker av helene på støvlettene med et papirlommetørkle. Det er søndagsstille. Bilene er hjemme. Menneskene er ute. Med joggesko, tjukke ullgensere og smil rundt munnen. Selv har jeg dobbel latte, solbriller og avisen. Det er varmt. Og det er slutten av oktober.
Og jeg sitter der. Helt alene. På et av utebordene. Og smiler fra øre til øre.
Kjenner at livet .Noen ganger. Bare er godt .
av 8 lesereInto my arms. Kan han si
Det er det jeg håper han skal si. Kanskje. Tenker det er mulig at han kan si.
Sånn etterhvert.
At han skal komme kjørende. I bilen sin. Eller komme ridende. Som en indianer.
Fra der han holder til. Til der jeg holder til. Bli glad når han ser meg. Og invitere meg.
Into his arms
Han møter kanskje på en uventet sving. Der et sted.
Den har kanskje mange sånne svinger? Og sideveier? Jeg vet ikke.
Men den er visst lett å rote seg bort på.
Vegen til meg.
Into my arms, skal han si. Og åpne den sterke indianerfavnen.
Da skal jeg smile. Late som jeg er Månestråle.
Og klemme ham varmt tilbake!
av 14 lesere
