Det er mørkt, det er vått, det er trist og det er travelt. Jeg går. Trasker hjem i mørket. Uten refleks.

Sko og støvletter ligger slengt utover hele gangen. Jeg har alt for mange sko. Ved inngangsdøren har en liten sølepytt størknet til en grå flekk. Oppvaskmaskinen er full.

Middagstallerkenen fra i går står enda på stuebordet. Damen på Dagsrevyen sier ett eller annet om svineinfluensa. Jeg svitsjer til TV3. Skal jeg se noe meningsløst kan jeg like gjerne gjøre det ordentlig. De er sultne på Robinsonøya. Jeg plasserer dagens middagstallerken oppå gårsdagens. Det ser ryddigere ut når de stables. Aftenposten har fire deler. Jeg gidder ikke lese. Går og legger meg.

Halve klesskapet ligger på sengen. Dytter i dem, tar av meg kjolen og slenger den på toppen. Burde ha skiftet sengetøy, men gir faen. Er så sinnsykt trøtt. Sovner ikke. Vil ikke tenke. Skrur på radioen. Turid hilser til Leif Roar som er ute på vinterfiske. Hun elsker ham over alt på jord og teller dagene til han skal komme hjem. Fint for Leif Roar. Så spiller de DDE – Vinsjan på Kaia. Sovner ikke. Sovner ikke. Sovner ikke. Sovner.

Det har snødd i løpet av natten. Kunne tenkt noe vakkert om verden som har blitt hvit og uskyldig, noe om at alle sporene forsvinner under snøen. Kunne ha skrevet om det. Det kan bli fine tekster av sånt. Gidder ikke.

Snøen som falt i fjor, var det noe magisk ved den? Snøen som faller i år, er uansett bare frossent vann.

Fuck november.

Vurdert til: av 59 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende