Inne bak glassvinduene går det harde, kalde gradvis over til varmt og organisk. Stein blir til eiketre, eiketre snor seg i spiral og ender opp i musikk. Utenfor glir den hvite bygningen nesten umerkelig over i frostkald sjø. Et tynt lag frostrøyk driver langsomt utover fjorden. Himmelen er klar og lys blå med et svakt skjær av rosa aller lengst borte, der solen tappert prøver å klatre over horisonten.

Jeg sitter på et av trappetrinnene nedenfor restaurantvinduene. Det ryker svakt av pappkruset med kaffelatte. Turen gjennom morgenstille gater og hit ut har gjort meg godt. Kinnene og nesen er røde. Jeg trekker skjerfet tettere rundt meg og tygger blåbærmuffins. Den er nybakt, lunken og kanskje det beste jeg noen gang har smakt.

Trærne opp langs Ekebergåsen er dekket av snøkrystaller som glitrer svakt i morgensolen. Det suser lavt fra byen. Ellers høres ingenting. Selv måkene er tause i dag.

Jeg sitter på stedet der musikken bor og kjenner at det er stille. Endelig er det helt stille

Vurdert til: av 47 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende