- Faaaaar! Les et kapittel til da! Det er så spennende, vær så snill!
- Hvem har lekt med sprettball inne? Tror du ikke jeg ser at det er hull i stuetaket?
- Hvor er brillenissen? Det blir ikke jul uten brillenissen!
- Åh mandagstorsk, uuuurk

Jeg henter nøkkelen som henger på kroken bak garasjen. Selv etter alle disse årene, går det automatisk. Huset er rødt. En gang var det brunbeiset. Brunbeiset med hvite karmer. Skrittene lager ekko i de tomme kjøkkenskapene. Solen skinner inn gjennom store, nakne stuevinduer og jeg blir stående lenge midt på gulvet. Sprettballhullet i taket, det som en gang ble lappet sammen ved hjelp av sigarettpapir og litt maling, syns godt i dette lyset.

- Se hvor langt det er mellom strekene da! Jeg har jammen vokst mye siden forrige gang!
- Jammen mor da, de er ikke fæle – det er jo Kiss. Det er KISS!
- Vi har piggsvinunger i hagen – fem stykker!

Banankassen jeg er der for å hente, står gjenglemt ved verandadøren. Den er fylt med bøker, Tsarens kurer og Den siste mohikaner ligger øverst. Gyldendals gode guttebøker. Det var der det begynte, sittende i vinduskarmen med dynen rundt beina, lesende i lyset fra sommernatta fordi jeg bare måtte vite hvordan det gikk med Biggles i det store ruinmysteriet. Eller, andre netter, liggende oppløst i tårer under dynen og sørge seg syk over den tragiske skjebnen til Anniken Prestgarden.

- Nei, har jeg sagt! Hunden hører til på gulvet, ikke i sofaen!
- Ti minutter til da. Vær så snill! Vi leker indianer og hvit og nå har vi nesten vunnet. Jeg er Månestråle og Trulte er Tinka! Man kan ikke leke videre uten Månestråle, det skjønner vel du også!

Bokesken er tung. Det knaser i grusen når jeg går. Det lukter rododendron og nyslått gress. Humlen vokser villig rundt de horisontale stolpene som binder sammen huset og garasjen. Veien til bilen er kort. Jeg kan umulig være framme allerede nå?

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende